1. Hovedinnhold
Forskrift 17. desember 2012 nr. 1325 om merking av dekk vedrørende drivstoffeffektivitet m.m. (dekkmerkeforskriften) innfører på bakgrunn av krav fra EU en obligatorisk merkeordning for bildekk med henblikk på kriteriene rullemotstand, våtgrep og støy.
Forskriften inneholder bestemmelser om hvordan dekkene skal merkes, hvem som har ansvaret for merkingen og bestemmelser om hvordan merkekravene skal følges opp, herunder tilsyn og sanksjoner ved brudd på bestemmelsene.
Den nye merkeordningen innebærer blant annet at dekkene skal være merket med en standardetikett godt synlig for kjøperen.
Tilsynet med dekkmerkeforskriftens bestemmelser er lagt til tilsynsseksjonene ved regionvegkontorene. Disse har – dersom tilsynet avdekker manglende, mangelfull eller feil merking – myndighet til å gi pålegg om retting innen en gitt frist. De kan også ilegge overtredelsesgebyr og/eller tvangsmulkt.
2. Formålet med bestemmelsene om merking av dekk
Formålet med bestemmelsene om merking av dekk er å påvirke kjøperen til å kjøpe sikrere, mer støysvake og mer drivstoffeffektive dekk. Dette vil igjen kunne oppmuntre dekkprodusentene til å utnytte de nevnte kriteriene best mulig.
Dekk står for 20–30 % av kjøretøyenes samlede drivstofforbruk, hovedsakelig på grunn av dekkenes rullemotstand. På grunn av den teknologiske utviklingen kan rullemotstanden for dekk reduseres, og dermed redusere drivstofforbruket med opptil 10 % for en personbil.
Ny teknologi gjør det videre mulig å redusere bremselengdene på våt veibane, noe som bidrar til økt trafikksikkerhet. (Forskriften omhandler ikke is og snø) I St.meld. nr. 26 (2006–2007) ble det fremhevet at Norge har et nasjonalt mål om å redusere støyplagene i landet med 10 % innen 2020 i forhold til 1999-nivå.
For at Norge skal nå dette målet er det en sentral forutsetning at internasjonale krav i større grad legger til rette for at støy fra bildekk og kjøretøy blir ytterligere redusert. Vegtrafikkstøy er årsak til ca. 80 % av registrerte støyplager når vi inkluderer alle samferdselskilder, industri og annen næringsvirksomhet.
3. Nærmere om merkekravet
Dekkmerkeforskriften gir nærmere regler om hvordan utsalgssted som utstiller dekk for salg, plikter å opplyse kjøperne om rullemotstand (drivstoffeffektivitet), våtgrep og støy for de utstilte dekkene. I forhold til mer spesifikke krav til merking, hvilke dekk det gjelder mv., vises det til selve forordningen som ligger i forskriften.
Regionvegkontoret skal etter dekkmerkeforskiften §2 føre tilsyn med at forhandler som utstiller dekk i klassene C1, C2 og C3 på et utsalgssted oppfyller de krav som er listet opp i art 5 og 6 i forskriften.
Det kan også føres tilsyn med leverandør, dersom man i tilsynet med forhandler eller på annen måte, avdekker mangler ved merkingen.
Dekkforhandler som utstiller dekk for salg på et utsalgssted er forpliktet til å følge opp at standardetiketten, utformet av leverandør, er synlig for kjøper. Standardetiketten kan enten være festet på dekkets dekkflate i form av et klistremerke eller som en vedlagt trykt etikett. Krav til klassifisering av de ulike dekkriteriene og formatet på etiketten er nærmere definert i forskriften. (Se forminsket utgave til venstre).
Dersom dekk som tilbys for salg ikke er synlig for kjøperen, f.eks. ved at forhandler kun selger en viss type dekk på internett eller at dekkene er lagret på forhandlerens lager, skal forhandleren også sørge for å gi opplysninger om dekkmerkingen til kjøper.
For å sikre at kjøperen blir tilstrekkelig informert om dekkets egenskaper skal dekkforhandler gi samme informasjon som nevnt ovenfor til kjøper på eller sammen med regningen/fakturaen som gis til kjøper, alt ettersom hvordan forhandler ønsker å gjøre det.
Også en bilforhandler må opplyse en aktuell kjøper av et nytt kjøretøy, som på utsalgsstedet får tilbud om montering av andre dekk på bilen vedkommende ønsker å kjøpe, om innholdet i merkeordningen. Før salget gjennomføres skal kjøperen ha mottatt informasjon om merkingen av forhandler, gjerne gjennom en brosjyre eller katalog eller gjennom utsalgsstedets nettside («teknisk reklamemateriale»).
Denne informasjonen kan forhandler ha utformet selv eller ha mottatt av leverandør. Kravene til innhold må i ethvert tilfelle tilfredsstille krav angitt i forskriften. Forskriften opererer med to former for informasjon om dekkmerkingen.
Det ene er etiketten som vist på bildet, og «teknisk reklamemateriale». «Teknisk reklamemateriale» er i forskriften definert som: tekniske håndbøker, brosjyrer og kataloger (i trykt, elektronisk eller direktekoplet format) samt nettsteder som har som formål å markedsføre dekk til sluttbrukere eller distributører, og som inneholder beskrivelser av et dekks særskilte tekniske parametrer.
Forskriften stiller visse krav til utformingen av teknisk reklamemateriale.
Ansvarlig for etikett og teknisk reklamemateriale som utformes om dekkmerkeordningen vil være forhandler (dekk/bilforhandler), importør og/eller fabrikant (leverandør), alt etter hvem som har laget dokumentasjonen.
Det vises for øvrig til dekkmerkeforskriften som finnes på Lovdata.